Hverdagsluksus

Hvor heldig er ikke jeg som får restaurantmat servert midt i uka?

Baconsurret breiflabb med sauterte sukkererter, blomkålpurè med pepperrotkrem og aromasoppsaus.

Dampede blåskjell. På sitt beste nå på vinteren!


Nammis! Heldige meg! 

Sovner man skikkelig under middagsluren står man i fare for å få både glorie og kattevask :-)

Gratis moro

De siste par ukene har jeg kjørt i skytteltrafikk til og fra Postkontoret omtrent hver dag, samtidig som husbonden har trafikkert strekningen mellom huset og postkassen oftere enn vanlig spent ventende på forundringspakke fra Apple store (les: ikke gratis!) Jeg er av typen som er svak for tilbud av sorten "meld deg inn og få en gave", "abonner på xxxxx og få en premie" etc.

Etter jul har det florert av disse tilbudene - noe som selvfølgelig har resultert i at jeg har blitt medlem i to bokklubber og i tillegg har tegnet abonnement på to magasiner ("få gavekort på 1000 kroner" / "motta desigeretterellerannet kostnadsfritt" )

Tanken er selvsagt at jeg skal betale den latterlig lave summen kun for portoen på den massive pakken fra bokklubben, og en liten pris for et visst antall magasiner inkl. velkomstgave,  for så å avbestille alle hovedbøkene i minst ett år, og si opp abonnementet på magasinene etter at jeg har mottatt de tilmålte eksemplarene. (mrk. tanken er ....)

Når det gjelder forrige omgang med innmeldinger og abonnementstegninger har jeg faktisk vært flink og gjort nettopp dette, noe som ledet til at jeg har kunnet hoppe på det ene tilbudet etter det andre uten krav om karantenetid etc.
Og hoppe har jeg gjort!

Denne uken har jeg mottatt følgende etter x antall turer til Postkontoret;
3 kokebøker
3 krimromaner
1 såkalt vanngrønn Mariskål fra Iittala
1 såkalt praktisk vannflaske fra Stelton
1 veldig fint og dyrt putetrekk fra Marimekko
2 fantastisk vakre kaffekrus med hjortemotiv fra Wiik og Walsøe

For å være helt ærlig hadde jeg glemt både hva jeg hadde meldt meg inn i og hva jeg hadde tegnet abonnement på, og langt mindre kunne jeg huske hva slags premie jeg kunne vente meg i posten.Gleden var derfor stor da pakkene i tur og orden dukket opp og i tillegg inneholdt flotte og brukbare ting.

Kaffekrusene har utkonkurrert alle GreenGate koppene, som i sin tid utkonkurrerte mummikoppsamlingen - som også var "gratis", i alle fall nesten, da de kun kostet meg 500 ml blod pr. stk. Putetrekket er i bruk, bøkene vil bli brukt / lest, og det vil Mariskålen også. For ikke å snakke om den praktiske vannflasken med canvaspynt. Den skal være med meg på alle de treningstimene jeg skal delta i snart...!!!(???)!!!

Nå er mor såre fornøyd, og jeg sier nok en gang at "alt som er gratis er gøy"!!!

Is i magen

Jeg har vel skrevet det før, men en god ting kan ikke sies nok ganger... Harstad har blitt en by med mange flotte butikker, og etter storoppussing av stuen i høst har vi lett med lys og lykter etter belysning til spisebordet. Vi har vært innom Lykke og Lukas, og der så vi på lampen Maze fra NorthernLighting. Vi så den for oss i hvitt. Vanligvis er vi rimelig impulsive, og ser vi noe vi liker så venter vi sjelden og tenker oss om. 

Neida, vi kliner som regel til uten å bry oss om å sjekke om produktet virkelig passer slik vi har tenkt. Som regel fungerer denne strategien bra, men denne gangen var prisen for lampen i overkant av hva vi kan tillate oss når det kommer til impulskjøp - så vi ventet faktisk og bestemte oss for å se det an litt og vurdere enda en gang om lampen ville passe. Og godt var det..... Det viste seg jo faktisk at takhøyden hjemme hos oss langt fra passer til en lampe med såpass store dimensjoner.

Så vi fortsatte letingen. Enda en favorittbutikk, Vakre Vene, har også salg i disse dager, så lampeletingen tok oss innom der en fridag i forrige uke. 50% på alt av interiør er jo slett ikke å forakte, og i tillegg hadde jeg fått gavekort til jul på et meget hyggelig beløp i denne butikken. Og HURRA - der var lampen vi hadde lett etter! Stilen er en annen, og størrelsen like så, men lampen er den rette i vår stue.
Ikke var prisen å klage på heller, all den tid den var redusert til det halve :-)

I tillegg fant jeg nye puter til sofaen og en stor og deilig vedkurv som passet perfekt i kroken ved vedovnen.

Moralen er at det nok kan være lurt å ha is i magen og ikke gjøre innkjøp på impuls. Det er nok mye å lære av de som lar interiøret bli til over tid, og som klarer å vente til det rette objektet dukker opp. Jeg skal klare det neste gang også!

Vedkurv i ordets rette forstand. 
Ekstra bonus er at den rommer to sekker ved.

Magiske Henningsvær

Vi er så heldige å ha venner som har fritidsleilighet i Henningsvær i Lofoten, og forrige helg var vi invitert på besøk dit. For første gang siden i sommer skulle vi ha en helg uten barn, med god mat og vin - en helg uten andre planer enn total avslapping. Henningsvær er et lite tettsted, et gammelt fiskevær, spredt over noen øyer og skjær i skjærgården sør for Svolvær og Kabelvåg. Du kjører veien mellom fjell og fjære et langt stykke uten verken hus eller hytter i sikte, men så etter en stund kommer denne lille "byen" til syne mellom knausene.

 Jeg blir like forundret hver gang, og hver gang blir jeg også mer og mer forelsket. Vakrere sted, med vakrere beliggenhet, skal du lete lenge etter! 

Nå skal det sies at det spøkte litt for om i det hele tatt turen ble noe av. Et par dager i forveien kom nemlig forkjølelsen for alvor på besøk - og mørbanket av hosting i tide og utide, feber som kom og gikk og generelt dårlig form, var jeg i tvil om jeg skulle ta turen eller ikke. 

Beslutningen ble tatt i siste stund. Jeg konkluderte med at det egentlig var uansett om jeg lå hostende og snufsende under et pledd hjemme, eller hostende og snufsende under et pledd i Henningsvær, så derfor ble det tur.

Vanligvis når vi er der legger vi turen innom Henningsvær Lysstøperi og Cafè   for hamstring av stearinlys i lekre farger og bollespising (de har antakelig norges beste kanelboller der!). Denne gangen var kafeen stengt, og det var de andre koselige småbutikkene i Henningsvær også. 
(Godt for lommeboken, godt for samvittigheten).

 Stedet har de siste årene tiltrukket seg kreative unge mennesker som har startet forskjellige foretak der, og vi finner bl.a glassblåsere, keramikkverksted, koselige små spisesteder og en lekker kles- og interiørbutikk. Januar er dog en "død" måned i Henningsvær, så bortsett fra Mix-kiosken og kjøpmannen på hjørnet, var det dødt og stille. 

Selv Henningsvær Bryggehotell var stengt, og Klatrekafeen og klatreskolen likeså. Ergo var det nesten ikke et menneske å se noe sted. Ingen båter. Ingen turister. M.a.o en perfekt helg for komplett avslapping og tilfriskning under et pledd på en sofa :-).

Og perfekt ble det :-). To dager fikk jeg sove til jeg våknet av meg selv - og det er luksus for en firebarnsmor med full timeplan både hverdag og helg. I tillegg disket vertskapet opp med deilig frokost og fantastiske middager. 

Lørdag spiste vi langstekt lammelår med nydelig tilbehør og god vin til, mens delfinalen i Grand Prix surret diskret i bakgrunnen. Dagene ble ellers tilbrakt i ro og mak med en stooor bunke nyinnkjøpte interiørblader. 
(Takk til Mix-kiosken!) 

Vanligvis har jeg jo bare tid til å skumme gjennom bladene i stjålne øyeblikk, gjerne mens middagen lages eller ungene bades, men nå ble det tid til dypdykk. Deilig!!

Jeg har planlagt ny tur til Henningsvær i mai. Da er det vår, solen er forhåpentligvis på plass igjen (denne helgen gjemte det lille som stikker opp over horisonten seg bak skyene) og snøen er kanskje borte. Da blir det besøk på Lysstøperiet og en tur innom de andre koselige stedene.

Jeg har skrevet om Henningsvær tidligere, og går det som jeg planlegger blir det også i år en vårtur tilbake dit.

Helt på tampen vil jeg vise noen bilder jeg tok sent natt til søndag da en nesten full måne lyste opp nattehimmelen. Magisk!

Søndag er ukas favorittdag.....

det er det ingen vil om! Hvorvidt familiens barn er enige med meg, skal jeg ikke si, men jeg synes det er deilig med en stille og rolig dag, uten åpne butikker og uten ting som MÅ gjøres.

En annen liten lykke ved søndager er at vi kan sove til vi våkner. Hele familien er b-mennesker, og uten vekkerklokke snorkes det lenge her i huset. Lillefrøkna sover gjerne til 10.30 om ingen vekker henne, og størstemann kan sove hele dagen - dvs om han får lov. Her nord er det fortsatt mørketid, og vi er avhengige av å stå opp rimelig normal tid om vi skal klare å nyttiggjøre oss det lille lyset som er på denne tiden.

Bonusen ved mørketiden er det vakre blå lyset. Hvite fjell i horisonten og en magisk blå himmel er det lite som kan måle seg med, så ut på tur må vi så snart frokosten er satt til livs. Når det gjelder frokost, så er det ikke alle barna her i huset som er like glad i mat. Jeg prøvde med list og lempe og "lure" i lillefrøkna en halv banan og litt yoghurt til frokosten i dag, og sa i et desperat forsøk....; " tenk på alle barna i Afrika som er sultne i magene sine og ikke får frokost.." Hvorpå storebror på 8 kommenterer; " Du mamma, det der er ikke sant!!! De bare løper inn i skogen og henter seg en ananas eller noe sånt!"  Hihi, de kan få sagt det.

Etter en kvart banan og forsikringer om at magen var full og det ikke var plass til mer, hyrte vi på oss og la avgårde i det vakre vinterlandskapet. Blått lys, hvitt landskap og 10 friske minusgrader var bare deilig.

Siden vi ikke lenger har hund måtte pappa fungere som trekkhund for de to minste. Etter julens fråtsing i ribbe, medister og alle vennene deres, er litt ekstra innsats på trimfronten ikke å forakte, så et par timers gange med to "trøtte" småfolk på slep var igrunn bare en treningsbonus.

Nå nytes resten av den deilige søndagen innendørs med varme fra peisen og fornøyde unger som ser barne-tv. Jeg koser meg med bloggingen i selskap med  julens hvite amaryllis. Den ble reddet fra vinduskarmen over i en vase, og ser ut til å trives utmerket der.

Med en blank uke foran oss ønsker jeg dere alle en god søndagskveld!

Nyttårslykke

ooops - glemte visst å pusse vinduet....

I nesten ti år har vi feiret nyttår sammen med gode venner. Feiringen foregår på omgang, og i år var det vår tur til å holde festen. Tilsammen var vi 12 barn / ungdom, 8 voksne og to hunder. Ny av året var Bella bulldog - her på leting etter Burre, katten vår.

 

Med lånte bord og stoler og litt ommøblering, ble det plass til alle. Menyen var "same procedure as every year" - kalkun og waldorfsalat, og husets "James" hadde brukt god tid på kjøkkenet i forkant av kalaset. Han beinet ut ikke mindre enn tre kalkuner, før han fylte dem med deilig stuffing av hjemmelaget kjøttdeig, tørkede frukter og annet spennende. Ikke minst var dette en praktisk måte å få stekt to kalkuner samtidig, men en måtte likevel sendes bort for steking.

 

Men hva finner man så på av aktiviteter for 12 barn i alderen 3-18 år for at ikke kvelden skal bli for kjedelig? Ikke kan man spise oreokake hele kvelden, og ikke kan man smelle småfyrverkeri i all evighet...
Vi var så heldige at så godt som samtlige av "ungene" enten synger eller spiller et instrument, og utpå natten - etter at smellene hadde lagt seg, ble vi invitert ned i kjelleren på en times konsert. Lykke!

Her var det basser, gitar, trommer, sang og dans! Og så flink ungdom! Vi 8 voksne, som tross alt var i mindretall, storkoste oss :-)

Bestekompiser gjennom 11 år i samspill imponerte.

Kveldens største overraskelse var denne karen. Som eneste tilstede som ikke spiller noe instrument, imponerte han oss alle som "stunt-sanger-poet". Han improviserte tre sanger til tre utvalgte publikummere, på engelsk og med improvisert gitarkomp. Imponerende og morsomt!

Lille prinsesse hadde en liten opptreden hun også. 3,5 år gammel har hun lært seg "Lisa gikk til skolen" utenat, og hun er kjempestolt!


Jeg er så glad i denne tradisjonen, og med en fantastisk nytttårskonsert i minne, gleder vi oss stort til neste års feiring!