Som kjent lærer smørnød kvinne å kjerne... ( eller noe sånt) Jeg har trålet ALLE butikkene i byen etter smør - eller i det minste en skarve pakke Bremykt, men uten resultat. Det er tomt overalt, og i hyllene står det bare margarin.
Jeg HATER margarin.
I andre klasse på barneskolen husker jeg vi lagde smør. Vi fikk litt fløte i et glass med lokk, og så ristet og ristet og ristet og ristet vi helt til innholdet skilte seg og vi kunne fiske ut fine, gule smørklumper.
Jeg er til alt hell gift med en vaskeekte bondesønn. Han begynner å se seg grundig lei av smørmangel han også, men er kanskje hakket mer lei kona som lider av nettopp smørmangel. ( Jeg glemte vel ikke å nevne at jeg HATER margarin?) Han kunne fortelle at det går raskere å lage smør av rømme,
så bevæpnet med et beger rømme, en klype salt, en håndvisp og en god dose tålmodiget, var det bare å sette igang. Ikke risting denne gang, men nitidig visping. Visp, visp, visp, visp i sakte tempo.
Visp, visp, visp og vips var den hvite rømmen gulnende. Så skilte den seg og gule, fine smørklumper kom til syne. Litt klemming for å få ut den hvite væsken, og vips; 100 gram vakkert SMØR.
Årets julekaker er reddet!
(om jeg bare får tak i mye nok seterrømme)
GOD ADVENT ALLE SAMMEN!