I bloggverden leser jeg stadig med begeistring om dere kreative sjeler som finner den ene godbiten etter den andre på Fretex, bruktbutikker og loppemarked. Jeg må bare først som sist innrømme at jeg ikke er en av dere......... dessverre!
Jeg har forsøkt - det må Gud vite at jeg har, men jeg klarer ikke å spotte godbitene. Jeg kan rett og slett ikke kunsten å skille "skit fra kanel". Folk der ute gjør det ene kuppet etter det andre - litt maling her, litt pussing der, og vips et vakkert møbel. Jeg derimot finner ikke noe å pusse på eller gjøre fint selv om jeg graver og leter. To norgesglass er alt jeg har kjøpt på Fretex noensinne. Vel vitende om dette tok jeg forleden dag likvel turen innom byens Fretex. Der traff jeg to kjenninger av ovennevnte type - de som finner finfine ting og gjør dem enda finere med "en personlig touch" både i klesveien og når det gjelder møbler. Snakkesalig og åpen som jeg er, måtte jeg selvsagt bekjenne min "bruktsynd", det faktum at jeg som sagt ikke har evner i den retningen. Men akkurat denne dagen fant jeg faktisk noe av interesse :-) I det jeg snudde meg etter nettopp å ha klaget min nød over manglende bruktfunntalent, faller øynene på to stilige stoler med sjøgrønt plasttrekk av den typen som hører hjemme rundt mormors respatexbord.
Stolene var i perfekt stand, uten en eneste skramme eller flekk som ikke lot seg fjerne. Selv stålrørsbena var uten rust eller riper! Endelig var det min tur! Fargen og formen passer perfekt inn i gangen min, som hadde behov for et par nette stoler til avlastning og påkledning. Foruten at fargen er kåret til årets sommerfarge her i huset, er det heller ingen ulempe at stolene "matcher" Cath Kidston-vesken jeg bestilte for en rimelig penge på nett forleden etter "stort press......" fra Emmeline.
Billedkvaliteten er dessverre ikke den beste da bildene er tatt med Iphonen i et rom uten noe særlig lys....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du vil legge igjen en hyggelig melding.