Jeg minnes å ha skrevet at jeg håpet det å starte opp igjen med blogging ville bringe tilbake litt inspirasjon, og sannelig har det ikke gått troll i ord. Med tente lys og deilig dampende kaffe i koppen, pønskende på et pastellfarget innlegg, blir jeg distrahert.
Utenfor stuevinduene laver det ned, og den hvite, tunge snøen pakker verden inn mens ettermiddagens dempede lys skaper vakre kontraster.
Øyeblikket må fanges før lyset blir helt borte.
Denne Aalto vasen arvet jeg etter min bestemor da hun døde for noen år tilbake. Så lenge jeg kan huske hadde den fast plass i bestemors vinduskarm, gjerne fylt med tulipaner i de vakreste farger. Jeg synes vasen er like vakker som skulptur som den er fylt med blomster. Jeg mener en gang å ha lest at designeren Alvar Aalto fikk inspirasjon til vasens form etter å ha observert "en inuittkvinnes skinnbukser".
Sinkhusene fra Walther&co er søte små favoritter som får stå fremme fra advent til påske, da de flyttes ut på verandaen og får pynte en hylle der ute. Jeg synes det er superfine både med og uten lys i!
En stor kongle fra Gran Canaria gjør seg som pynt under glasskuppelen, og hvite orkideer blir aldri feil.
Til tross for skattede gjenstander innendørs, er det vakreste du kan hvile blikket på å finne der ute - utenfor husets fire vegger.
Snøen mangler fotspor.
På tide å gå ut og skaffe røde roser til kinnene.
Ha en fin dag!
Fin stemning i bildene og en fin start på fredag:)
SvarSlettTusen takk for hyggelig tilbakemelding. Han en fi helg :)
SlettFine bilder, synes spesielt de med lyset som kontrast til mørket var fine.
SvarSlettTakk :)
Slett