Blåtimen på kaia

 

Det finnes et sted der lyset alltid er skiftende, der havet slår mot herdet tre og utsikten er vid og åpen.

 

Dette stedet kommer jeg alltid tilbake til for å fange stemningen, lyset, magien.

 

I dag var dagen blå med lunefulle skyer der ute i havet. Skyene nærmet seg og kom innover mot land med bølgene.

Solskinn har enda ikke nådd ansiktet mitt dette året, men utsikten mot sør vitner om at solen er på vei tilbake. 

Den lurer bak skyene der på sørhimmelen.

Og så står man der på kaia og skuer utover, ser på uværet som sakte men sikkert nærmer seg, ser på øyene og holmene man seilte forbi i sommer - da midnattsolen lekte i horisonten og havet som glitret som gull.

¨¨

Kaia er snødekt. Kulden biter i nesen. Snøstormen kommer. 

Og så tar man en titt på benkene, lukker øynene og husker at det kommer en sommer. Om ikke lenge er snø og frost borte, og vi vil sitte på benkene her, skue utover og forstå at det var verdt å holde ut den lange, blå vinteren.

"Vi har sola, og snart er det sommer"