Så måtte jeg altså prøve dette fenomentet også. På facebook og matblogger overalt har ryktet om "no knead bread" gått som en farsott. Folk skryter uhemmet og roper hurra for denne lettvinte og annerledes måten å lage vårt daglige brød på.
Inntil i dag har jeg bare oversett oppfordringene fra diverse om å prøve ut dette mirakelbrødet. Men så kikket jeg innom Emmeline....... Hun skryter, jeg prøver
Som sagt så gjort. Oppskriften fant jeg her, med demonstrasjonsvideo og gode greier. Jeg så på klokken og satte igang. Det var i nitiden i går kveld, og med kjapp hoderegning fant jeg ut at jeg skulle rekke å få brødet ferdig før jobb dersom jeg hoppet over litt hevetid og stod opp kl. 05.30. Skal det bakes, så skal det bakes!
Fremgangsmåten er enkel og grei, og det eneste man trenger er tid, mel og gjær og en gryte egnet for stekeovn. Så, kl. 05.30 i morges tuter telefonen og dagen er igang. Jeg pøser mel på benken, bretter røra og legger den til heving. 1 time, og brødet skal i ovnen. Så finner jeg frem en gryte med lokk, fyrer opp stekeovnen til 250 hete grader og setter gryta inn.
Forvarmet gryte, ferdighevet brødrøre, inn i ovnen og mor i dusjen. Dette skal bli bra! Overraskelse til mannens matpakke. Jeg er bra kry! Men så dukker mannen opp på badet....
Han: " Hva er det som lukter så rart?"
Jeg: "Rart? Jeg steker brød..."
Han: "Hmm..."
Ut av dusjen, på med morgenkåpen, inn på kjøkkenet. Merkelig brødlukt... Og så oppdager jeg det! Den perfekt oppvarmede gryten, passende for det perfekte brødet som vi skal ha til dagens matpakke har innlagt plast i hankene. Plast smelter på 250 hete grader.. Det var det brødet.
Men den gode husmor gir ikke opp, og i ettermiddag klarte jeg det! Ny gryte, ny brødrøre, finfint brød!
Nå er det kveldsmat, og en ny røre står til heving på kjøkkenbenken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Tusen takk for at du vil legge igjen en hyggelig melding.