Når en pepperkakebaker....

Skulle ønske jeg klarte å legge pepperkakeduften som fyller huset nå ut på bloggen ;-)

Jeg må innrømme at førjulstiden er en deilig tid, med forventning og glede, spennende dufter og artige sysler for store og små. I dag hadde vi en hel ettermiddag til disposisjon, uten andre planer enn å være sammen. Som belønning for oppspist middag og velgjorte lekser, ble det pepperkakebaking for de to minste gutta og lille frøken fjong.

Kunstnerisk frihet er viktig også innen pepperkakebakingskunsten

....og smugspising av deigen. (Ser dere det uskyldige blikket?)

Lillesøster gjorde en solid innsats som førstereisbaker!

Alt i alt en perfekt, velduftende og gjennomført hyggelig ettermiddagsstund.

Jeg gleder meg til resten av adventstiden!!!

Litt julestemning

Litt førjulspusling blir det alltids i denne mørke tiden. I siste nummer av Bo Bedre fulgte det med noen ark vakkert papir. Med litt bånd til oppheng ble det et fint kremmerhus som kanskje fylles med julegodt når tiden er inne. Treet jeg tok inn i stuen tidligere i høst har nå blitt ved og erstattet med trollhassel som jeg var så heldig å få tak i på blomsterbutikken i dag. Trollhassel har jeg lett lenge etter, så gleden var stor da jeg kunne ta med meg to grener hjem i dag til en rimelig penge. Hverdagslykke.......

Ellers har englevingene kommet på plass. Koselig pynt, synes jeg - mens mannen kaller det husets "jakttrofè". Ha ha. Mønster til hjertet fant jeg i boken "Tildas jul". Lettvinte og artige å sy. Et lurt tips fra boken er å tegne mønsteret på stoffet, og sy før man klipper hjertet ut. Garantert bra resultat med stinglengde 1,5. Bare jeg får bunkret litt stoff, blir det nok produsert flere hjerter her i huset før jul.

Den som leter finner

 Har ikke blitt mye tid til å blogge i det siste. Dagene virker å gå i ett fra morgen til kveld, og mørketiden - som vi så til de grader føler på kroppen her nord, tapper en for energi. Helt ulikt vanlige meg har jeg krøpet til køys før kl. 22 om kvelden..... Da blir det liksom ikke veldig mye tid til kreative sysler etter at ungene er ii seng. Men det går over! Bildet over er fra månedens prosjekt. Da vi kjøpte hus for omlag seks år siden, hadde vi store planer om å renovere hele huset, bit for bit, uten stopp inntil alt var tatt. Jommen sa jeg smør... Utrolig hvor fort piffen går ut av en når man har holdt på med "storoppussing" noen måneder. Nå er mesteparten av huset tatt, og noe er strengt tatt klart for runde nr. 2, men kjellergangen har stått urørt inntil nå. Etter timer med skrape, damp, banning, sverting og lynol for å få bort gammelt belegg med ullfilt under, har vi altså nådd inn til treet. Nå gjenstår grunning og maling med sterk gulvnaling, før trappen forhåpentligvis kommer til sin rett i helhvite omgivelser. 

En annen ting er at det er fantastiske fargevalg de gjorde den gang huset ble bygd i 1967. Bare se på trappevangene i knall orange!!! Vi fant også knallturkise gulvlister. Ikke den trendy turkise fargen, akkurat...

Mon tro om ikke helhvitt vil komme til å gjøre susen her? Jeg gleder meg!

Rommet til  minstebror står også for tur når det gjelder oppussing, men enn så lenge er veggene grønne - syrlig grønne. Men fargen har faktisk fungert de årene vi har hatt den. Det jeg vil vise her er sengesettet jeg fant da vi ryddet og pusset opp boden. Mitt gamle sengesett. Jeg har sovet mange netter og drømt mange drømmer liggende i dette. Ekstra artig er det at det fortsatt er i så god stand at det kan brukes.

En detalj fra sengesettet. Mon tro om du ville funnet en piperøykende gartner på dagens barnesengetøy?

Om å innse sine begrensninger...

Iflg ungene er en ting helt sikkert ; mamma baker verdens beste kanelboller. En haug som denne er borte på kort tid, og det er bekreftelse nok for meg. Men......

........å sy er jeg ikke spesielt god til. Jeg har lenge tenkt på å skulle sy meg en ugle, og etter mye om og men har jeg altså gjort det. Symaskin har jeg, men den er ikke av det fancy slaget. Dessuten er den veldig glad i å krangle. Den simpelthen protesterer hver gang jeg setter igang med et eller annet prosjekt. Den spiser hull i stoffet, nekter å ta opp undertråden, kjører seg fast og brekker nålen. Resultatet er en haug med halvferdige prosjekter av ymse slag. Men i dag har jeg altså klart å bli ferdig med en ugle. Den første og siste!! Like mye som ungene fryder seg over nybakte kanelboller, frydet mannen seg over uglen. Han fikk rett og slett latterkrampe. Ergo; dere ser nå min første - og definitivt siste ugle.

( Bare for å ha det sagt er jeg faktisk enig med ham...)

Måtte bare vise frem mellombrors lekseprosjekt fra i går. Stilig?

Store bilder - JIPPI!

Etter tips fra ANETTESHUS.COM må jeg bare prøve de nye innstillingene som gjør det mulig å legge til store bilder etc. Spennende! Klikk på linken og prøv selv!


Selv om høstlyset ute er vakkert om dagen, og man gjerne skulle vært ute og nytt det fremfor å være inne på jobb til det blir mørkt, er det nok best å følge oppfordringen over. Gleder meg til juleferie!!!!

Juletanker og hverdagskos

Ikke mye å blogge om her i gården om dagen.. Dagene går i ett med full fart både på jobb og på fritiden. Har mange drømmer og tanker, men mangler på en måte piffen og pågangsmotet til å sette igang med kreative prosjekter. Og så mangler jeg jo faktisk også tid..... Noen som har litt tid å låne bort? Men drømme kan jeg, selv om det blåser rundt ørene. Jeg synes Cocoon-serien fra Holmegaard er vakker. Hadde ikke hatt noe imot om et par av disse telysglassene fant veien til under mitt juletre... Vakker også i lilla ;-) Me like!

Kjempegod idè! Hvorfor ikke telle ned til jul i stedet for å telle opp? Det finnes uante muligheter for å lage dekorative adventslys med et enkelt utgangspunkt. Jeg skal snart ut på konglejakt, så får vi se 1. desember hvordan årets adventslys blir seende ut her i huset.

"Karen Blixens jul". Serien fra Holmegaard inneholder mange vakre ornamenter til å henge på treet eller bruke til pynt ellers i huset. De finnes i sølv og gull. Jeg holder en knapp på ornamenten i sølv.

Enkelt og vakkert. Jeg gleder meg som en unge til å pynte juletreet. Sånn er det hvert år. Her i huset går ungene tidlig til sengs lille julaften. Vi pynter svært lite i desember, men etter ungene har gått til sengs kommer alt frem fra kjelleren. Vi voksne koser oss med julelukter i huset og noe godt i glasset, mens huset pyntes etter beste evne. Tanken er at ungene skal stå opp julaften morgen, fulle av forventninger til dagen, og fryde seg over stemningen et julepyntet hus gir. Ikke minst over juletreet, som aldri er likt fra år til år. Jeg tror de gjør det. Fryder seg. Klemmer på pakkene under treet. Koser seg med forventningene og stemningen.

Men inntil adventstiden setter inn, er vel stemningen mest som dette hjemme hos oss;

Lillemor i full fart, og vi andre rimelig novemberslappe.

Da er det godt jeg har kosekroken min foran peisen. En enkel benk, dekket med en deilig silkemyk fell av tibetlam. Putevaret er gammelt og håndbrodert - antakelig av mammas tante. Her koser jeg meg!